Strenge Tante Li

"Tante Li?" hører jeg fra reolene på Rema 1000 og mot meg kommer guttungen løpende. "Ja" svarer jeg, og skimter et eller anna i nevene hans. "Kan vi kjøpe dettan bladet her?" spør han pent mens han ser forventningsfullt på meg. "Neei.." sier jeg nølende og håper at han skal glemme det og legge bladet fra seg. Jeg ser han blir småtrist. "Jammen...Det e jo med en sånn her leke, og sånn...Koffer kan vi ikke kjøpe det?" Jeg leter frem strenge-tante-li, og forbereder meg. "Nei,vi ska nok ikke kjøpe den i dag." Jeg får straks slengt svar i retur. "Koffer det?" Jeg tramper bortover reolene og skjønner godt at det ikke vil fungere å si at jeg vil unngå å skjemme han helt bort. "Vi har tross alt kjøpt kinderegg, da blir det ingen blad i dag" Jeg hører han subber etter meg og går bort til reolen for å legge bladet tilbake. Ved bladreolen hører jeg guttungen si med tungt hjerte: "Men æ hadde jo så løst på det..."

Jeg er stolt over at voksne Tante Li tok en avgjørelse og sto for den selv da dådyrøyene kom. Han har nok ikke ennå skjønt det som kanskje ville ha fungert : "Du e den beste tante li, æ e så glad i dæ!!!!"
Det kommer nok...