En tullete historie

Jeg blir invitert med på grilling av pølser i en eller anna tilfeldig fjære, og jeg takker selvfølgelig ja. Han (kompisen min) henter meg og vi kjøper inn en dunk med pølser og en engangsgrill, og fyker avgårde til den fjæra som ligger lengst borte på apeøya. Mens vi venter på at grillkullet skal bli grått, hopper vi fra stein til stein i fjæra, og forsøker å se hvem som kaster gråstein lengst. Jeg taper med største selvfølgelighet.
Med en grill som har like dårlig fres som en avslått plate, griller vi pølsene våre, og oppdager at det begynner og regne. Vi stikker grillen under armen og løper til bilen for å sitte under bagasjelokket. Jeg presterer å si at han er eier av det ryddigste bagasjerommet jeg har sett, og han sier seg enig, og jeg begynner og lure på hvorfor det er så ryddig. "Vårrengjøring", sier han. Og jeg nikker, men han spør om jeg tenkte på noe annet. "Ja.." sier jeg, "du hadde kanskje baktanker." Han ler. Hvorfor ler han? Når han siden snakker med sin far som sier at venninnen hans bare må oppføre seg og ikke finne på noe tull blir jeg selv flirfull. Så når vi da kjører langt uti huttaheita (også kalt Tromvik) hvor det nesten ikke bor en sjel, begynner jeg å lure på om jeg enten kommer til å havne i bagasjerommet med kneblede hender og tape over munnen eller om han kommer til å sette meg av i skogkanten hvor det ikke finnes dekning og det som sagt ikke bor en sjel som kan redde meg.

Jeg kom meg hjem, og det var faktisk bare vårrengjøring ;-)