Forfulgt

"Går det bra for tiden?" spør hun meg. Jeg kjenner igjen stemmen hennes og kan se for meg det lyse håret og den lille kroppen hennes. "Joda,det går nu sånn opp og ned..." Jeg vil ikke for alt i verden legge ut om hvordan det egentlig går siden det er så mye folk rundt meg. Jeg har ingen planer om å utbrodere noe om hva jeg føler om saken, og grunner til hvorfor jeg ikke har oppsøkt henne siden sist. Jeg blir egentlig litt forbannet over at hun er nødt til å sette meg utfor dette her, og plage meg på den måten. "Du vet jo det at du kan komme hit når som helst sånn at vi kan hjelpe dæ litt. Få litt nye inspirasjona.." Nye inspirasjoner? Hvem sier at jeg egentlig trenger nye inspirasjoner? Jeg syns hun har trådt langt over streken denne damen, og sier strengt at jeg virkelig ikke trenger noe nye inspirasjoner hos henne, og at det går alldeles fint. Jeg kjenner at jeg lyver litt, men jeg holder meg skjerpet. Hun høres litt skuffet ut da hun hører hva jeg svarer, og hun sier at hun når som helst kan hjelpe til. Det er bare å "stikke innom". Da jeg slenger på røret føler jeg meg forfulgt, tråkket på og dyttet ned i en grop jeg ikke kommer meg opp fra. Samvittigheten gnager. Jævla Sats-dame.