Min fantastiske frisør

Æ har ei venninne med en enorm angst førr frisøra, og æ kan med handa på hjerte si at æ aldri har opplevd nån med en sånn skrekk. Skrekk før frisøra me sine skarpe sakse, hårklipe og hårspraye. Mest av alt e vel hennes redsel det frisøren har tenkt å gjøre med det verdifulle håret hennes. Den her venninna mi har tel og med klipt sæ, smilt skjeivt t frisøren og sagt at det va fint, førr så å ha gått hjem å stortuta. Poenget mitt med å gjøre litt narr av den her venninna mi e det at æ faktisk har vært hos frisøren i dag, og at æ IKKE har frisørskrekk. Når æ tenke litt telbake så bør æ egentlig ha skrekken. Da æ gikk i fjerde klasse tok mamma oss med til frisøren og der fikk vi blad i sånne fine,fancye hårmodellmagasina, og der fant æ ei dama som så virkelig fresh ut. Sånn passelig kort hår og æ tenkte at DEN sveisen blir å kle mæ godt. ALDRI stol på hårmodellmagasina! Ikke kunne æ tatt mer feil førr da frisøren va ferdig med å ødelegge håret mitt så hadde æ fådd bollesveis! Å gud, førr æ gruelig bollesveis ho hadde ordna på mæ... Det har æ vagt i minne, men har valgt å overse den skrekken litt i seinere tide.
En anna liten skrekk æ har med min tidligere frisør fra barndommen e det at ho holdt på å kamme øran av mæ. Kvær gang ho sku røske kammen gjennom håret, så peiste ho den over øre mitt. Første gang va d greit, andre gang ok, tredje gang litt ubehagelig, men fjerde gang utholdelig. Og du kan tru ho gjorde det heile tida! Øran va rett å slett rød og øm etter en frisørtime... I tillegg snakka ikke denna frisøren om anna enn kor "grusomt slitte tuppa" æ hadde.. "Å guuuud så slitte tuppa æ hadde.. Nei, førr nån forferdelig tuppa, det va godt du kom nu.. Ojojojoj!" Ka skulle man si? Det endte me at vi slutta å gå te den her frisøren, det blei førr slitsomt!


Tbake t dagens frisørtime: På impuls ordna æ mæ en time i hui og hast i går, og i dag klokka halv to for æ avgårde førr å å klipt de faktisk utslitte tuppan mine. Frisøren klipte, og æ forholdt mæ svært rolig te heile seansen, og tenkte at det måtte være veldig vanskelig førr ho å klare skamklippe mæ,men æ fulgte nøye med kvær en bevegelse ho gjorde sånn at æ kunne avverge en kvær farlig skamklippingssituasjon...


Hendelsen gikk heilt fint. Æ gikk ut av salongen med nytt,fresht og nåkka kortere hår. Ja, æ trur faktisk ho klipte OVER 7 cm av lengden. Æ fikk seinest i går sånn kritikk, som følger:


"Du klippe dæ jo aldri mer enn 1 cm, og det syns jo aldri..."


Så æ slo på stortromma og kutta minst 7 cm. (må si æ e litt usikker på kor mye vi egentlig kutta...) I tillegg hadde frisøren unngått å ødelegge øran mine, og heller hadde ho ikke slitt mæ ut ved å prate om kor grusomt slitte tuppa æ hadde.
Skulle gjerne hatt en fint bilde av min nye look her, men det får komme en anna gang!

Etter timen bar det rett åå Nerstranda kor man blei oppfordra tel å gi BH'en sin til brystkreft-saken. Da ga du ti krone i støtte og æ syns jo det e et bra tiltak. Man kunne gi uansett type BH: slitte,gamle,store,små.....Alle typa. På bilde over kan man såvidt skimte BH'a som heng på stroppen Æ følte derimot at æ ikke kunne gi fra mæ BH'en min der og da, følte at æ trengte den resten av dagen....

Nu i kveld oppdaga æ at vintern e på tur te Tromsø. Tromsdalstinden e heilt dekt av snø,bare se bilde under her. Fikk litt sjokk av en eller anna merkelig grunn (hallo,det e jo tromsø...) og blei brått nervøs førr at æ ikke har vinterdekkan på bilen enda. Det ordne sæ, får kanskje ikke snøen ned på veian enda....?

Ha ei fin helg alle sammen! Carina, John og Jeanette i sør, familien og naboan i Evenesmark, og æ å Maria i Tromsø!