En sykkel til besvær

I dissa tider e æ veldig irritert på sykkeln min. Eller det e kanskje ikke sykkeln som e heilt feilen, men æ blir sint på den også. Igjen har æ greid å knekke sykkelnøkkeln i sykkellåsen, og denna gangen va æ ikke like heldig som forrige gang. Denna gang sto nemlig sykkeln min fastlåst midt i Tromsø sentrum, og sist va æ så heldig at låsen bare sto fast i sykkeln og ikke i et stativ. Neida, flaksen min følge mæ gjennom tykt og tynt. Så der sto æ da: med en halv sykkelnøkkel i den eine handa og et ansiktsuttrykk som sikkert kunne drept et menneske. Æ bantes litt førr mæ sjøl og sparka tel sykkeln som en anna liten treåring. Ka i guds navn skulle æ gjøre nu da? Ikke har æ flere sykkelnøkla, ikke hadde æ tang til å få ut den knekte halve nøkkel og ikke hadde æ avbitertang! Dama på sporten foreslo at æ kunne springe opp på brannstasjon å høre om æ ikke fikk låne ei sånn tang, men det syns æ blei førr dumt.
Æ vet enda ikke ka æ skal gjøre, men frykte at æ må komme mæ på en jernvarehandel for å kjøpe ei sånn avbitertang, og æ tenke på grøss og gru på korsn det her skal foregå. Æ har tenkt at det sikkert e smartest å dra å "stjele" sykkeln min når det e blidd litt mørkt sånn at æ kan hindre ALLE å få me sæ opptreden min, men igjen så kan jo det svært mye minne om en sykkeltyv som e på ferde. Æ grue mæ voldsomt! HJELP!

Forbanna billigsykkellås! Forbanna sykkel! Forbanna Anneli som måtte være så sprek å sykle te byen!