Med en hvitløksånde som kunne tatt livet av en skokk med mennesker, og høyre hånden godt begravd i en stor smågodtpose, sitter jeg her på sengekanten i gode og behagelige klær, og bare venter på at lørdagskvelden skal gripe tak i meg. Jeg har én stykk rotete og småskitten hybel som burde vært vasket, et bad som burde ha skint, en skrivepult med to hundre løse notatark som burde vært arkivert i den nye permen og én lenestol stappet med rene klær som burde vært lagt i klesskapet. I stedet har jeg vasket to maskiner med klær og brukt altfor lang tid på å finne ut hvor jeg skulle henge dem opp slik at hele badet ser ut som et tørkestativ, jeg har fulgt med på Tromsøkampen på Vg-live, jeg har med ett øye sett på Grey's anatomy sesong 4, som jeg selvfølgelig måtte begynne å se på igjen og nå føler meg hekta, og jeg har brukt dyrebar og bortkastet tid på Facebook. Jeg håper nesten at jeg aldri får meg mann og barn siden jeg er så dårlig på å sette igang med husarbeid og andre ting som sånne damer må kunne. Sukk. Mens jeg skriver dette blogginnlegge tikker det inn en melding fra kjentfolk:"Ut i kveld?"
Da må jeg tenke litt før jeg svarer. Skal jeg ut i kveld,egentlig? Jeg kjenner godt etter, og akkurat i dette øyeblikk kjenner jeg at jeg og smågodtposen har det ganske bra her på sengekanten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar