torsdag 9. april 2009

Påske og bakglatte ski

Det er påsketider, og vi står opp tidlig på morgenene og pakker sekkene fulle av pølser, kakao,appelsiner og kvikk-lunsj. Jeg dropper selvfølgelig skismurningen fordi jeg er dårlig på sånn, og fordi pappa ikke er tilstedeværende i øyeblikket, og for å spare tid innbiller jeg meg at jeg bare kan legge i vei uten. Jeg blir selvfølgelig sur på veien fordi jeg innbilte meg dette; jeg kjefter og banner fordi jeg har så bakglatte ski at et skritt frem fører til to skritt tilbake. Armene henger og dingler mens de synger på siste verset, melkesyren er så grusom at jeg vurderer og legge meg i skavlen, men jeg fortsetter på. Jeg innser at det nok ikke hadde funket med skismurning på dette føret, og konstaterer at det ikke var noe jeg kunne ha gjort da min kunnskap om klister er lik null. Kunnskapen min sier følgende: Klister er noe som er klissete og gjør sånn at skiene ikke glir, og hver gang jeg har hatt behov for klister havner det på magisk vis under skiene mine! Ære være fedre!
Jeg sliter meg opp bakkene og lovpriser de fleste for at det er en kort tur på ski denne gangen, og da jeg ankommer målet sutrer jeg over hvor sliten jeg ble og for noen elendig bakglatte ski jeg har! Aldri mer skal jeg gå på ski igjen.....!

...men tar jeg ikke feil har man ski på beina igjen i morgen tidlig. Man er jo ikke født med ski på beina for ingenting!

Ingen kommentarer: