Unnskyld,mamma og pappa for at dere må sove i garasjen til påske

I morges pakket jeg i bilen alt det skrot jeg dro med med fra Tromsø sist helg. Har ikke brukt halvparten, så man lærer noe nytt hver dag. I allefall pakket jeg og styrte, og da jeg var ferdig låse jeg ytterdøren og sprang i bilen, vel uvitende om ugjerningen jeg akkurat nå hadde gjort.
Veien til Tromsø var fine: det var bar asfalt og solen skinte. Da jeg nesten var kommet til Bardufoss ble jeg litt tørr på leppene, og sjekket lommene for lypsyl. Da kjente jeg plutselig noe rart i lommen min. Husnøkkelen! Husnøkkelen til mamma og pappa i lomma mi! Den som jeg bare hadde lagt der midlertidig fordi jeg hadde så mye å bære på. Jeg fikk småpanikk, og syns og huske at døren var ulåst da jeg gikk ut hjemme, og trodde da pappa hadde glemt å låse på morgenen og tatt med egen nøkkel. I panikk ringte jeg til pappas mobiltelefon, og da han svarte ble jeg overrasket og glad. Han trodde sikkert at nå hadde datteren hans kræsjet i et tre, men den gang ei. Forklarte situasjonen og spurte om jeg skulle snu hjem. Han sa nei, og jeg fortsatte turen med litt vondt i magen. Tenk om mamma og pappa nå måtte bo i garasjen helt frem til påske fordi jeg hadde klart å ta med meg nøkkelen? Så jeg håpet i det lengste på at det lå en ekstra nøkkel ute på vårt hemmelige nøkkelsted, eller at kanskje kjellerdøren skulle være åpen eller lett å dirke opp.
Jeg kom meg til Tromsø, og timene nærmet seg halv tre da jeg vet at pappa kommer hjem fra jobb. Så kom meldingen fra pappa:

"Kjellerdøra var åpen.alt ok!"

Letter svarte jeg at nå var jeg virkelig glad for jeg hadde vært så bekymret!

Så til alle dere der ute: For guds skyld ikke lås foreldrene deres ute, og skal dere gjøre innbrudd i huset vårt trenger man visst ikke brekkjern!