Glede på en torsdag

Jeg står opp, kikker ut av vinduet og oppdager atter en gang at det ikke er noen sol å se og jeg blir i grunnen ikke sjokkert. Det er torsdag i dag, og jeg kjenner kroppen min gleder seg over at det snart er helg siden helgen blir fylt med carina-glede. Jeg tenker atter gang over hvor mye glede spesielle mennesker kan gi meg, og Carina er en av dem. Hun gleder meg på en slik måte ingen andre gleder meg. Vi vandrer i byen, ser på klær og ler av snodige mennesker mens vi vurderer hvilken kafe vi skal gå på. Vi ler ennå mer mens vi ennå en gang oppdager at vi er dårlige på kafeer, og ler ennå høyere da vi oppdager at vi nok en gang havner på Gründer for å drikke cola.

Vi springer på polet for kjøpe noe som gjør oss susete i hodet slik at vi kan flire, tulle, le og fjolle enda mer...

Det er bare 23 timer, 12 minutter og 14 sekunder til min glade Carina står på Tromsø Lufthavn, og dersom jeg plusser på noen timer, minutter og sekunder, da vet jeg at jeg har møtt henne!

Carina, jeg gleder meg!