Du må pinadø vaske klean dine sjøl

Æ kommer inn døra, blodsprengt i ansiktet etter en heftig treningsøkt, og lukten av Aroma therapy Damascus Rose og Cedar Wood slår imot mæ. Lukta av min klesvask e den deiligste lukta i verden, nesten bedre enn nybakte bakevara. Æ ser stolt på klesvasken som nu e nyvaska og fin, og som bare førr nån tima sia lå henslengt overalt på golvan mine. Rot kalles det, og ikke minst bar klærn mine et preg av utsettelse. Æ tenke på Jenny Jensens vise ord om at man må pinadø vaske klean sine sjøl, sukke tungt og tenke at det ikke e nån kjære mor. Klesvasken har blitt mitt ansvar, derfor har det grusomme skjedd. Den har blitt utsatt i fleirfoldige daga, og æ har brukt tida på langt mindre fornuftige ting som å ligge på senga mi og sove, gløtte på tven og surfe på nettet. Å vaske klær kan være et enormt tiltak, å henge de opp e enda verre og å plukke dem ned og brette dem fint e verst, ikke minst få plassert dem i skapet. Skjer nesten aldri. Stolen min e blitt omgjort til mitt nye klesskap, og æ trives med det.

Det e onsdag, og æ har endelig vaska klær.