Typisk

Motorhavari + kulde + litt i ødemarken = Dødskjedelig + en stykk kald Anneli + en dyr affære


I går kveld skulle vi kjøre hjemmefra og tebake te Tromsø. Sånn som vi ofte gjør på søndags ettermiddag. Typen tel ho Ranveig va sjåføren og bilen va en Volkswagen Passat av nyere årgang. En fin tur hadde vi hadd, og vi nærma oss Tromsø med stormskritt. I en heilt vanlig forbikjøring høre vi typen utbryt:

"Ka i FAN e d som skjer?!?" mens han samtidig må avbryte forbikjøringa. Bilen vil plutselig ikkje gå nåkka fortere enn skilpaddefart, og vi undre oss over ka nu som har røkke. I d fjerne skimte vi en holdeplass, så dit klare vi å rulle bilen inn på. Akkurat i det vi stoppe opp, både ser&lukte vi røyk. Det ose røyk av bilen, og alle tre får panikk og prøve å røske av oss beltan.
Bildøren låse sæ, og vi kommer oss ikke ut det første sekundet, men etterpå. Vi stupe ut av bilen, og e livredd for at den ska eksplodere. Typen står med bilnøkkeln i handa, men bilen står fremdeles og putre, mens røyken sive ut. Flere bila stoppe opp og lure på ka i all verden som skjer, og en mann spring bort tel bilen og sett han i første gir samtidig som han trøkke inn bremsa (jada,jada..) Da stoppe endelig bilen og vi lure på ka i SVARTEN som akkurat skjedde.

"Du har blåst motoren" sir en svensk mann som stoppa opp. Ja,det e jo typisk! Motoren ryk selvfølgelig akkurat nu, et kvarter unna Tromsø... Bergingsbilen blei ringt, samtidig som æ ringte te den snilleste lillesøstra mi og fikk ho tel å hente oss. Selvfølgelig kom ho duranes avgårde, og plokka opp storesøstra si med svinkalde tær!

Æ har funne ut at æ tiltrekke mæ bilproblema. Sist gang æ va med på nå sånt va på tur tel Kautokeino. Midt i Vittangi finn bilen ut at den skal streike, og der satt vi i bortimot åtte tima og frøys. Hurra førr den!