En mandarin e bare en mandarin..eller?

Her om dagen tok æ mæ en mandarin. En kald,herlig og oransj mandarin. Æ skrella av skallet, selvfølgelig med å prøve og få av heile skallet i en "enhet", nåkka som vi også brukte å gjøre i barndommen. Da æ hadde skrella heile og va klar for å ta den første jafsen va ivern stor, og æ gleda mæ tel å smake den saftige mandarin.
ÆSJ! Skuffelsen va stor da mandarinen va tørr og lite smakfull. Å skrelle en mandarin e akkurat som å åpne pakka på julaften. Du veit liksom ikke om du kommer tel å bli glad eller skuffa, og sånn e d me mandarinan også. Enten e den super god, eller så e den førferdelig tørr og smaklaus.
Æ blei smådeprimert da det her va den einaste mandarin æ hadde igjen, og i øyeblikket (og ti minutt etterpå) hadde æ ikke særlig løst på mandarin meir. Mandarinen e viktig! Den skal smake ånkli.

Æ leste også nån viktige fakta på SolGuru her om dagen, og blei brått litt usikker på om æ egentlig hadde spist (eller forsøkt å spise) en mandarin. På SolGuru sto følgende:

*Klementinen utkonkurrerte etter hvert mandarinen i Norge.
*Mandarinen har ikke blitt solgt i fersk form i Norge på tjue år.
¤ Klementin er søtere enn mandarin.
¤ Klementin har ikke steiner. Hvis den likevel har, skyldes det feilpollinering fra bienes side. *Mandarin har mange steiner.
¤ Klementinene er lettere å skrelle enn mandarinene. Skallet er tykkere og sitter løsere.
¤ I fjor spiste nordmenn 26 000 tonn klementiner, over halvparten av dette spises i november og desember.

Så nei, hvis du fortell mæ at du har spist en mandarin så lyg du mest sannsynlig. En mandarin e ikke bare en mandarin,lenger.
Æ førr min del syns mandarin klinge mye bedre enn klementin. Korsn ord e da meir jul enn mandarin?