Regn i Tromsø

Regn kan i og førr sæ være et ganske trivelig fenomen, men hvis, og BARE hvis, man sitt inne i sofaen i slaskeklær og med et pledd rundt sæ. Kanskje med nån stearinlys, litt snop og høre at det slår imot ruta. Da e d temmelig godt å sitte innendørs...! I kveld gjør æ ikkje det her -tvært imot! Æ va førr nån minutta sia temmelig søkke,hakke,peise blaut fra toppen og ned, og det på grunn av en heftig regnskur. Tidligere i ettermiddag tenkte æ kun på helsa (og litt på å sleppe parkeringsavgift) da æ velgte å sykle te byen. Kjempesmart valg med en stor,stor helsegevinst samt økonomisk gevinst. (Sparte nok 30 krone i p-avgift...) Det æ ikke hadde tatt i betrakning va sjansen førr dårlig vær mot kvelden.. Og visst, javisst blei det pessregn. Det va ikke en liten yr nei, det va ånkli kor det slo ned mot bakken. Paranoid som æ e, og sikkert bra det, så torte æ slettes ikke forlate den fine sykkeln min i byen. Da va æ skråsikker på at æ hadde kommet i mårra, og kun sykkellåsen hang igjen, hvis kjeltringan i d hele tatt hadde forlatt den. Nei,den sjansen torte æ ikke ta! Heller torte æ ikke å ta sykkeln med på bussen i frykt førr å måtte betale førr den. (Økonomisk student!) Så da hadde æ jo bare et valg igjen, og det va å sykle heim i pessregne. Æ hadde jo hyra mæ med en jakke, to fine votta og en ny,fancy hua pluss en livsreddanes refleks! Du ane ikke kor skummelt det e nu når det regne og e mørkt. Følte mæ ikke høg i hatten der æ trødde som fan med den lille refleksen, så æ prøvde å kun bruke fortau og diverse billøse veia førr å komme mæ hjem. Æ glemte nesten av at det regna førr æ va kun opptatt av å berge mitt eget liv med å strekke handa ut med den her reflekspinnen min -livredd førr å dø på min hardasiøse ferd! I tillegg tel å være redd førr å dø,så hadde æ frykt førr å bli nedspruta.. Bilistan e jaggu ikke mye snill med gåanes og syklista førr det spruta i alle retninge når dem kjøre i svære vanndamma på veian. Herlig!
Æ va ufattelig glad når æ parkerte sykkeln i stativet på utsida her. Glad førr å ikke ha blitt påkjørt,og da spelte det egentlig ingen rolle kor våt æ va blidd.

Så da har æ lært en ting i dag: Ikke sykle nån sted hvis det e fare førr regn,og hvis man absolutt må sykle... Kjøp en svær refleksvest! (kanskje æ skal hjem å hente den fra gamledaga med den søte tegneseriefigurn på?)